En fremtid med maskinkraft fremfor arbeidskraft

Når jeg høsten 2020 skulle velge hvilket valgfag innen studiet jeg ville ta en fordypning i, falt valget raskt på digital markedsføring. Tankene bak akkurat dette valget kommer av at vi de siste årene har vært i en gradvis økning innenfor digital endring. Daglig kan vi se oppdateringer av nye apper som kommer, løsninger innenfor kundereisen til nettbutikker som skal gjøre det enklere for oss, og digitale produkter som skal bli vårt nye hjelpemiddel i hverdagen. Blant annet da Google lanserte «Google home» i 2016, og høsten 2018 kunne endelig nordmenn også få tak i dette produktet i Norge.

Best Google Home Accessories 2020
Skjermdump fra techadvisior.com

Jeg finner mye av det som omhandler digitalisering både spennende og nytenkende, spesielt produkter og tjenester som skal være en hjelpende hånd for å løse våre hverdagslige problemer. Noe jeg derimot finner skremmende og som jeg ikke tenkte mye over før jeg startet denne våren med digital markedsføring, er jobber og arbeidsplasser som kan enkelt forsvinne eller erstattes på bakgrunn av digitaliseringen. I første bolk av semesteret fikk vi inn mye informasjon fra Arne Krokan, som informerte oss om maskinkraft, kunstig intelligens og konsekvensene av å implementere dette inn i arbeidslivet. For noe som egentlig skal være underholdende og nyttig å ta i bruk, kan plutselig bli en konkurrent og «fiende» når det kommer til arbeidsoppgaver som tidligere har blitt gjort av mennesker.

Muliggjørende og erstattende teknologi
Det er to typer teknologier som ofte går igjen når vi snakker om fremtidens digitalisering. Krokan viser til at Muliggjørende teknologi omhandler blant annet plattformer, stordata, kunstig intelligens og 3D-print. Dette er en type teknologi som vil skape nye produkter eller tjenester, men som også vil være i en viss grad avhengig av mennesker som står av produksjonen med økt arbeidskraft. Hvis et sykehus ønsker å 3D-printe et organ, så gjøres jobben digitalt, men likevel er det noen som må bestemme hva som skal bli printet, når arbeidet skal gjøres og kvalitetssikre produktet. Denne teknologien er med på å skape muligheter som skal hjelpe oss, men også redusere arbeidsledighet, som vil gjøre det svært positivt for samfunnet å ta i bruk (Teknologirådet, s.9)

Erstattende teknologi er som begrepet sier, en teknologi som vil erstatte arbeidskraft fra mennesker og potensielt ta over en rekke arbeidsoppgaver og -plasser. Teknologi som vil kunne ta i bruk kunstig intelligens og automatisere oppgaver som tidligere ikke har kunnet blitt gjort av maskiner. Denne teknologien vil erstatte etterspørsel fra bedrifter om å ta inn mennesker som ansatte, og behovet for arbeidskraft vil bli kraftig redusert. Dette er faktorer som betydelig vil øke arbeidsledighet for en rekke arbeidsplasser og resultere i lavere lønninger ved at det er maskinen som tar seg av hele jobben. Et eksempel på dette kan være robotgressklippere eller en vaskerobot. Ved å ha dette i hjemmet, gjør at en ikke nødvendigvis trenger å ansette en gartner eller rengjøringshjelp for å opprettholde vedlikehold (Teknologirådet, s.9)

Maskinlæring – positivt for menneskeheten og digitaliseringen
Det skal sies at det finnes en rekke positive effekter som kommer av kunstig intelligens innenfor digitalisering, blant annet maskinlæring. Krokan viser til at dette er en type læring der mennesker må trene maskinen til å forstå mønster og algoritmer, og som kan være en krevende prosess.

Dette bildet fikk vi se i en av forelesningene til Krokan, der det vil være veldig enkelt for oss mennesker å se forskjellen på en hund, og en mopp. Derimot for en maskin kan dette være svært vanskelig, og det blir preget av algoritmene som ikke klarer å fremkalle hva som er riktig og feil. Likevel jobber man med å få dette enda tydeligere frem for maskinene, av å bedre algoritmene ved bruk av nevrale nettverk som har vært eksponentielle når det kommer til å gjenkjenne mønstre og former i data (Teknologirådet, s.14). Fremgangen og selve prosessen av dette er positivt, da det vil være med på å gjøre det enklere for maskinen å få frem riktige alternativer når vi søker etter produkter eller lignende på internett. Se for deg hvor mye tid og energi du måtte ha lagt i å google etter hund, der du i tillegg hadde fått opp alternativene som ulv, rev og katt. Ting en kanskje tar som en selvfølge, men som det ligger en stor arbeidsmengde bak for å få maskinen til å forstå forskjellene.

Hvilke jobber vil bli hardest rammet?
En bransje som en tidligere kanskje ikke har tenkt kan bli hardt rammet av dette er transportbransjen. Det er tydelig at flere og flere ønsker å fremme ideene om selvkjørende biler, ikke kun til eget privat bruk, men også for å erstatte postbud og godstrafikk. Innenfor denne bransjen vil det være flere arbeidsoppgaver som kan være i fare for å bli rammet. Det vil være muligheter for at oppgaver som å pakke ned varer, plassere i budbilen, frakte og levere varene kan bli erstattet med roboter som gjør at det ikke vil være behov for arbeidskraft fra mennesker. Andre jobber innenfor denne bransjen som kan bli rammet er også buss- og taxisjåfører, som fra før av har stor konkurranse fra de som kjører Uber.

Førerløst: Buss og taxi i hurtigfilen - Teknologirådet
Skjermdump fra Teknologiradet.no

Andre yrker som det vil være muligheter for at kan bli erstattet innen noen år er regnskapsfører, jobber i offentlig sektor knyttet til saksbehandling, rådgivning og veiledning og butikkselgere. Alt dette kan bli gjort ved hjelp av kunstig intelligens og digitalisering, og mulighetene for at det blir mer aktuelt å handle varer over nett fremfor i butikk, er stor.

Hvordan vil dette påvirke oss?
Digitalisering påvirker flere av oss, både i positiv og negativ retning. Selvkjørende biler, maskinkraft og produkter som kan gjøre alt fra å klippe plen til å dimme lys. Mange vil nok tenke at dette er revolusjonerende og noe som vi komme oss til gode i hverdagen, men baksiden av dette er de oppgavene som vil gå utover arbeidsplasser til en rekke mennesker. Ikke bare tapte arbeidsplasser, men også lavere lønn vil være et faktum når toppkvalifiserte jobber kan bli utført av teknologien.

Chatbot er en teknologi basert på kunstig intelligens som har vært effektivt og lønnsomt, både for bedriften som får jobbet mer med prioriterte oppgaver, og for kundene som får kommet raskt i kontakt med «kundeservice» og får svar på enkle spørsmål. Likevel bør en tenke at en maskin aldri kan erstatte et menneske når det kommer til kommunikasjon og sosial intelligens. Psykologer, sosialarbeidere, turistguider, yrker innenfor skjønnhet og velvære.. det er hav av yrker og arbeidsplasser som vil bestå, men samtidig vil det være et flertall som kan være i fare for å bli borte i løpet av noen år. Jeg gleder meg og ser entusiastisk på fremtiden med mer digital markedsføring og teknologi, men samtidig med blandende følelser om hvordan det vil påvirke jobbmarkedet for flere.

Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte digital markedsføring som valgeemne dette semesteret, og sitter på mye læring innenfor forskjellige temaer som jeg finner nytten av å ta med meg videre. En stor takk til forelesere som har veiledet oss gjennom faget på best mulig måte over Zoom, og som klarte å sette sammen et spennende program denne våren med teori, praksis og en rekke gode gjesteforelesere.

Kilder

  • https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/JoRWO6/endelig-kommer-google-home-og-google-home-mini-til-norge
  • https://www.linkedin.com/in/krokan/
  • https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/105/2020/09/Hva-skjer-med-jobbene-16.-september-web-liten.pdf
  • https://www.tv2.no/a/9506082/
  • https://www.uber.com/no/nb/
  • https://teknologiradet.no/forerlost-buss-og-taxi-i-hurtigfilen/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *