Når maskinen blir vår største konkurrent

I mitt forrige innlegg skrev jeg generelt om hva kunstig intelligens (AI) er, og hva det brukes til. Jeg avsluttet med en artikkel fra helsedirektoratet der jeg viste til deres forslag om å henge seg på trenden som mange andre land har gjort, nemlig å bruke kunstig intelligens innenfor helsevesenet til å tolke diagnoser og behandle det. Mange vil nok se på dette som en effektiv løsning, men i hvor stor grad kan vi stole på en maskin når det gjelder helsen vår? Om ikke helsedirektoratet kommer til å innføre dette, hva med andre organisasjoner der bruken av maskiner ikke vil gå utover frykten for vår helse? For vi kan se bruken av at kunstig intelligens kommer mer og mer til nytte og kan være til hjelp for oss – men hvordan vil vi håndtere en situasjon om det står mellom et menneske og en maskin for å få jobben?

Arbeidskraft av kunstig intelligens
Arne Krokan som er en av foreleserne mine dette semesteret, viste oss under en av forelesningene om hvordan organisasjoner tar i bruk mer av kunstig intelligens, som fører til at de kan kutte ned på bemanningen. Vi fikk se amerikansk politi som har tatt i bruk robothunder i aksjoner, restauranter i Kina som benytter seg av maskiner for kokkelering av måltider, og maskiner som kan levere pakker der du er ved hjelp av droner. Noe av det som fanget oppmerksomheten min var organisasjonen Amazon, som har klart å tenke nyskapende og produktivt når de kom ut med konseptet «Amazon go» som er en ubemannet matbutikk uten kassesystem ved bruk av kunstig intelligens.

Amazon go – den nyskapende matbutikken
I 2016 kom Amazon ut med et konsept der du som kunde kan gå inn i en ubemannet matbutikk og handle uten å måtte gå gjennom kassen. Amazon får til dette ved at de tar i bruk sensorer og kamerateknologi for å registrere hvilke varer kundene plukker med seg, som gjør at de enkelt kan gå inn og ut av butikken. Det eneste du trenger er en Amazon-konto som registrerer når du kommer inn i butikken og hvilke varer du tar med deg ved utsjekk – etter det trekkes pengene automatisk fra kontoen din. (du kan lese mer om saken HER)

Introduksjonsvideoen til konseptet «Amazon go»

Teknologien bak det hele har ikke Amazon uttalt seg fulltallig om, utenom at de kan si at det ligner på mye av det som er i selvkjørende biler. Amazon viser at de har tenkt utenfor boksen og har kommet med et nytenkende konsept som skiller seg stort ut i mengden med de andre dagligvarebutikkene rundt om i verden. I artikkelen som ble skrevet av Dagbladet i 2016, kommenterer markedsdirektør i Aera, Tone Steig «i 2020 er jeg ganske sikker på at flere aktører har etablert seg i Norge. vi er inne i en digitaliseringsprosess som skjer stadig raskere. Jeg tror det kommer til å gå fort nå». Det viser seg at Steig ikke skulle ta feil angående etableringen i Norge, for i 2019 åpner Coop sin første døgnåpne butikk i Bogstadveien, Oslo – som er ubemannet om natten.

Den første ubemannende matbutikken i Norge
Selv om Amazon sitt konsept er å ha en matbutikk som er helt ubemannet, uten kasseapparater og de har tatt i bruk maskiner med kunstig intelligens, så har Coop tatt til seg noe fra konseptet bare med en vri – at butikken er bemannet fra tidsrommet kl.7-23. Etter dette drar de ansatte hjem, imens kundene kan dra innom matbutikken og handle som det passer for dem. Løsningen for betaling er noe lignende måten Amazon gjør det på, ved at du laster ned en app og registrer deg der med personlig ID. (du kan lese mer om saken HER)

Coop tenker langsiktig og ser mulighetene ved å ha en ubemannet butikk i et tidsrom om natten kan føre til ekstra inntekter. De har enda ikke kommet frem til en løsning lik Amazon, der kunstig intelligens blir tatt i bruk til å identifisere og gjenkjenne varer, men det er tydelig at det ligger til rette for at de nærmer seg dette punktet her i Norge også.

Coop Key by Coop Norge
Utklipp fra appen til Coop «Coop-Key»

Det finnes mange fordeler ved at butikker ser at samfunnet er i en stigende retning mot å bli mer digital, og tenker digitale løsninger. Butikker med lav omsetning, som ikke har kapasitet til å ha ansatte tilgjengelig døgnet rundt, kan reddes inn av å gjøres om til en døgnåpen butikk, med bruk av ubemannede kasser og en butikk uten betjening. Hyttefolket som kommer hjem fra hytta sent søndagskveld, som akkurat ikke rekker butikken før stengetid og ender opp med en baconpølse på bensinstasjonen vil nok se veldig, veldig lyst på dette om flere butikker henger seg på den digitale trenden. Selv om det kan bli sett på som en effektiv løsning, kan det også bli dyrt – for med ubemannede butikker kommer også sikkerhet som en stor faktor, men også om det vil lønne seg i det store bilde. For er tanken om en ubemannet butikk mer betydelig enn selve realiseringen?

Sosiale konsekvenser av ny teknologi
I en artikkel fra Nettavisen (som du kan lese om HER) sier forsker og ekspert på teknologi og dagligvare, Dag Slettemeås – at den største endringen ved å omgjøre en butikk på denne måten vil være at man mister den sosiale interaksjonen når man kommer inn i butikken. Et godt eksempel her er dagligvarehandelen Meny, som skal stå for god og kunnskapsrik service, med folk både ute i butikk og bak ferskvaredisken. For hva skjer om denne butikken hadde blitt omgjort til en ubemannet butikk døgnet rundt? da ville det ikke vært ansatte du kunne spurt om hjelp til å finne varer eller planlegging av selskapsretter, mindre hyppig varepåfylling, ingen som lager ferske ferdiglagde retter bak disken til deg, og det verste – ingen smaksprøver.

Ved å ta i bruk denne type teknologi av ubemannende butikker kan mulighetene ligge for at vi går en fremtid i møte der arbeidsplasser vil forsvinne. Det å handle inn dagligvarer kan bli mer en oppgave, fremfor en helhetlig opplevelse. Erik Fagerlid tror på grunnlag av dette at vi vil ende opp med to typer butikker i fremtiden – én med mye personale (Meny) og en med selvbetjening uten ansatte (Coop). Dette for å skille mellom kundegruppene som ønsker å ha personale tilgjengelig, og for gruppen som kun ønsker å gå raskt ut og inn av butikken. Det er et stort marked av forskjellige dagligvarebutikker i Norge, derfor må butikkene ta beslutningen når det skulle komme, om det lønner seg å følge den digitale trenden, eller stå i mot.

Brain, Hand, Artificial, Finger, Spark, Flash

Vil kunstig intelligens ta fra oss jobbene?
Vi leser i media om selvstyrte biler, roboter som kan klippe gress og støvsuge, og maskiner som kan overvåke og underholde barna. Vil det være at jobber vil bli tatt mer og mer fra oss av teknologien? Jeg mener at det ligger til rette for det, hvis det er det største behovet for oppgavene som skal utgjøres. Selvstyrte biler høres ut som en drøm, men da vil vi ikke lenger ha et behov for drosje- eller bussjåfører. Roboter som kan vaske huset og ta vare på barna imens man er på arbeidet må da være helt fantastisk, men da trenger vi ikke renholdere eller barnehageansatte lenger. Men det er vel verdt det, eller?

Det er en spennende tanke å se for seg fremgangen av kunstig intelligens ta plass i samfunnet og at vi kan se teknologi på nye måter. Om det så er snakk om totalt ubemannede butikker til maskiner som gjør krevende oppgaver for deg, men det er også en skremmende tanke bak det – for hva skjer om flere organisasjoner vil være nytenkende og bytte ut ansatte med maskiner? vil det ligge muligheter for at jobber i helsevesenet og industri vil bli byttet ut med maskiner som kan utføre oppgaver bedre enn mennesker? Det vil bli spennende å se hvordan verden er om noen år og om det vil være et større flertall av maskiner enn mennesker i verden. Jeg kan se for meg en fremtid der vi får mer utbytte av maskiner, men heller i nye jobber fremfor at mennesker byttes ut av maskiner. Tanken på at jeg kan stå etter endt studie i ett jobbintervju og konkurrere mot en maskin i hvem som kan utføre arbeidet best mulig er noe stressende – men likevel ikke en tanke jeg bekymrer meg mye for.

Kilder:

  • https://krokan.com
  • https://www.dagbladet.no/mat/na-apnes-de-forste-helautomatiserte-matbutikkene—det-kommer-til-a-ga-fort/69365006
  • https://play.google.com/store/apps/details?id=no.coop.coop_key&hl=no&gl=US
  • https://appagg.com/android/shopping/coop-key-33243018.html?hl=nb
  • https://www.aftenposten.no/digital/i/lAK77L/i-denne-dagligvarebutikk-slipper-du-koe
  • https://aera.id/
  • https://www.nettavisen.no/okonomi/coop-trapper-opp-apner-nye-ubemannede-butikker/s/12-95-3424005310

3 kommentarer til “Når maskinen blir vår største konkurrent”

  1. Hei Trine!

    Flott innlegg! Som alltid så har du med alle elementer som gjør at innlegget ditt regnes som et kvalitetsinnlegg. Du skriver bra, har med relevante eksempler og drøfter godt! Her må du bare fortsette som du alltid gjør 🙂

    Lite pirk igjen, men regner med det er en skrivefeil; Kina og ikke «China» som det står i teksten 😀

    Jeg ville også anbefalt deg å organisere den komplette kildelisten din som du hadde gjort til en eksamen, med etternavn (evt. fornavn) og publiseringsdato + link til kilden 😀 Det gjør at innlegget ditt ser enda penere ut 🙂

    Godt jobbet Trine! Jeg ser frem til å fortsette å følge deg videre 😀

  2. Hei Trine, slenger meg på Kim her, dette er et knallbra innlegg, med god struktur og fin kombinasjon av referanser, fakta og egne tanker. Tittelen på blogginnlegget er meget sterk! Hvordan er responsen når du deler denne på LinkedIn og Facebook? Kan vi se på Google Analytics-kontoen din på en av Q&A-sesjonene kanskje?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *