En ny verden av kunstig intelligens

Vi har nå underveis i studiet kommet til tema om kunstig intelligens, der vi har fått sett nærmere på hva det er, hva det brukes til og hva noen av utfordringene med kunstig intelligens kan være. Arne Krokan veiledet oss gjennom forrige forelesning om hvordan programmerere har fått roboter til å bli en større kombinasjon av mekanikk og kunstig intelligens enn tidligere. Krokan viste oss hvordan forsvaret i USA har fått laget robothunder som de kan ta i bruk i feltet, droner fra Amazon som skal kunne levere pakker hjem til deg, og det vises tydelig rundt om i verden at flere vil ta i bruk maskiner som kan gjøre oppgaver for dem. Du kan kanskje huske fra barndommen at du så på filmer og tegneserier av roboter som kunne gjøre absolutt ALT – lage mat, gjøre husarbeid, være alt fra barnepike til servitør, og oppføre seg som et menneske med følelser og behov. Vil kunstig intelligens føre til at det blir mer av roboter som vi tidligere kun har sett på film?

Hva er kunstig intelligens?
Kunstig intelligens, også kjent som artificial intelligens (AI) er en type informasjonsteknologi i en maskin som kan selv justere sin aktivitet og fremstå som intelligent. Ifølge Krokan vil det komme mer av kunstig intelligens inn i livene våres, noe som gjør det vanskelig for forskere å ha en klar definisjon på hva begrepet egentlig er, da det kan knyttes opp mot så mangt. Vi møter kunstig intelligens på mange forskjellige typer arenaer i samfunnet, alt fra chatboter på nettsider til når du skal streame musikk på Spotify. Fremover vil det nok bare komme mer av dette, der operatører vil benytte seg av gjenkjenninger via tale og bilde, styring av fysiske prosesser og brukerinteraksjon.

Maskinlæring
Krokan fremviste begrepet for oss som en dyp læring for å trene opp maskiner til å tolke bilder og komme frem til hva det er. Når maskinen blir tatt i bruk første gang så kan den ingenting, men oppgaven blir å kunne lære den opp over tid ved hjelp av kunstig intelligens, slik at den vil kunne huske og gjøre oppgaver uten nødvendig hjelp. Det blir nesten som å trene opp en hund til å sitte, og når det har blitt lært, går man gjerne over til en vanskeligere oppgave som å rulle rundt. I dette tilfellet for en maskin vil det være å gå fra å lære seg mønstre for å komme frem til et svar, og bli flinkere så den kan se svaret raskere ved ulike metoder.

Bilde hentet fra Pinterest

Hot dogs or legs? for en maskin vil dette være en utfordrende og vanskelig oppgave å komme frem til riktig svar, da algoritmene kan gjøre det feil for maskinen. Ved forbedringer gradvis, vil maskinen være så funksjonell at den vil se hvem som er hvem.

Begrepet kunstig intelligens har man fått høre mer og mer av de siste årene, blant annet sammen med mekanikk. Det har kommet mer av mekaniske hjelpemidler som skal få hverdagen din til å bli lettere – robotstøvsugere, -gressklippere og smarthøyttalere som Google Home. Ved innføring av kunstig intelligens til mekanikken så vil maskinene kunne forbedres og videreutvikles til å lære mer. Et eksempel er Apple som tar i bruk kunstig intelligens ved «face-ID» når du skal låse opp telefonen. Dette gjør at Apple tar i bruk algoritmer for bildegjenkjenning, noe som i følge Krokan kan være utfordrende og skape etiske spørsmål. Ved å ta i bruk bildegjenkjenning gjør at Apple kan lese av ansiktet ditt når du er i ulik type humør, og klarer å tolke følelser ut av det.

Bilde hentet fra Apple.

Chatboter
Fra tidligere av var kundeservice hos ulike organisasjoner kjent for å møte deg som kunde på kontoret eller over telefonen. Chatbot er en helt ny teknologi som har vært tatt i bruk av flere organisasjoner de siste årene, og vi kan tydelig se at det blir bare mer av det. Denne type teknologi gjør det mulig for organisasjoner å opprette en «hjelpende hånd» som kan ta seg av et visst nivå av spørsmål som kundene deres måtte ønske å få raskt svar på. En av de positive tingene ved dette er at man kan slippe unna den laaange telefonkøen til banken og heller få svar på det du lurer på i løpet av noen få sekunder ved å sende en melding til chatboten. Det negative ved det er at flere kan se seg nødt til å kutte ned på bemanningen ettersom det digitale kan gjøre mye av jobben. Vil chatbotene ta over fremtidige jobber der organisasjoner er avhengige av kundeservice digitalt?

Sempro skriver at chatboter har kommet for å bli, og de bidrar svært positivt ved at man kan benytte seg av døgnkontinuerlig service og man kan alltid ha noen tilgjengelig. Ettersom organisasjoner tar seg nytte av chatboten og følger med på progresjonen, så vil den hele tiden lære nye ting, som vil gjøre kundeservice mer optimal ved at den blir mer funksjonell og forbedres over tid. Sempro uttaler seg om at de i fremtiden har planer om å programmere en chatbot som ikke bare kan kommunisere via tekst, men også med tale. Det blir spennende å følge denne utviklingen videre – hvem vet, kanskje om noen år så er det en chatbot jeg kommer i tale med når jeg skal bestille en pizza på døra?

Hva kan kunstig intelligens brukes til?
Vi kan bruke kunstig intelligens til mye, spesielt innenfor markedsføring. Ved å innføre denne type intelligens i algoritmer, kan man opprette en bred markedsføring som vil kunne potensielt sett øke omsetning for flere organisasjoner. Ved at jeg som kunde godtar eventuelle cookies som vil samle inn personverndata om meg som enkelt person, kan algoritmene ved hjelp av kunstig intelligens kartlegge hva jeg som kunde legger i handlekurven, og hva jeg ser på av varer. Det kan være jeg kjøper meg shampoo over nett, og når jeg ser meg klar til å betale, kan det komme opp et varsel om jeg også skulle ønske å legge til balsam. Jeg vil se på dette som genial markedsføring, ettersom jeg ser flere av nettsidene jeg handler fra tar denne type algoritmer i bruk – og det fungerer.

Kunstig intelligens innenfor helsesektoren
Jeg fant en interessant artikkel av Direktoratet for e-helse, som skriver en rapport om hvorfor man bør ta kunstig intelligens inn i helsesektoren for utredning av kreft (du kan lese om den HER)

Norge er ikke et av de landene som har tatt kunstig intelligens mye i bruk innenfor helsesektoren, tvert i mot er det flere internasjonale land som satser på denne type teknologi i mye større grad. Ved å ta det i bruk innenfor kreftbehandling i Norge, så kan man raskere tolke bilder, diagnose, og persontilpasset medisin som vil være riktig for hver enkel pasient. Dette kan forbedre kvaliteten og effektiviteten, samtidig som pasientene kan delta mer aktiv i egen hjelp til helsen. Det kan være mange faktorer for at helsesektoren i Norge ikke har villet ta dette i bruk, og jeg har forståelse for at det kan være både positive og negative faktorer ved det. Det positive ved det må være at leger kan raskere få svar på hvor omfattende og aggressivt det kan være, som gjør at man kan få den hjelpen man trenger før det er er for sent å medisinere det. Det negative ved det må være i hvor stor grad kan vi stole på den kunstige intelligensen når det kommer til tilfeller der det gjelder liv og død? Kan vi være trygge på at maskinen er bygd opp til å se algoritmene ved hjelp av kunstig intelligens, på det nivået til at det er 100 prosent sikkert svar vi får?

Det vil hvert fall bli veldig spennende å følge med på hvor mye av kunstig intelligens det vil være i verden de neste årene. Om flere land vil benytte seg av selvkjørende biler, behandling på sykehus – og vil vi kanskje se flere som kjøper seg robothunder fremfor en pelsdott?

Kilder:

  • https://krokan.com
  • https://snl.no/kunstig_intelligens
  • https://www.sempro.no/nyheter/smart-chatbot
  • https://no.pinterest.com/pin/252131279115266763/?autologin=true
  • https://support.apple.com/no-no/HT208109
  • https://ehelse.no/publikasjoner/utredning-om-bruk-av-kunstig-intelligens-i-helsesektoren

2 kommentarer til “En ny verden av kunstig intelligens”

  1. Hei Trine!

    Du skriver bra som alltid 🙂 Bra tekststruktur og fine bilder. Eksemplene du har med i dette innlegget er bra og relevante. Kjempe bra at du greier å trekke frem kunstig intelligens inn til digital markedsføring!

    I dette innlegget savner jeg en konkret avslutning hvor du oppsummerer de viktigste poengene dine i innlegget.

    PS: Forkortelsen på artificial intelligence er AI (i), ikke AL som det står i teksten 🙂

    Godt jobbet – jeg gleder meg til å lese mer 😀

    1. Hei Kim!

      Tusen takk, veldig hyggelig å høre!
      Jeg er veldig enig i det du nevner om en avslutning, og vil redigere innlegget. Wops, det var en skrivefeil av meg – takk for at du rettet det opp! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *