Annerledesåret 2020

12 mars 2020 tikket det inn en melding fra høyskolen om at all undervisning på campus ble satt på vent og vi måtte forberede oss på digital undervisning. Fra å være vant med å stå opp tidlig om morgenen for å rekke toget fra Tønsberg til Oslo, og komme hjem igjen sent, så var tanken om å få et lite avbrekk fra å pendle 3t om dagen en ganske tilfredsstillende tanke. Nå kunne jeg faktisk få nok søvn, ettersom det ble tatt opptak av forelesningene, og jeg kunne til og med unne meg en lang frokost. Jeg fikk også til å dra en tur på treningssenteret.. kjøpesenteret.. rydde i leiligheten.. sortere i krydderskapet.. og plutselig ble det for sent å se på opptaket og det var enkelt å drøye det til en annen dag. Jeg skal være ærlig å si at starten på digital undervisning ble mer stressende enn fredfullt som jeg hadde sett for meg.

Frustrasjonen ble stor når vi fikk beskjeden om at pandemien førte til at skolen bestemte seg for å ikke gi oss karakterer på eksamen, men heller den klassiske: bestått – ikke bestått. Det å kunne få ha eksamen hjemme med alle hjelpemidler utenom kommunikasjon tillatt var jo som en drøm, for det kunne bare gå bra – eller? til å tenke tilbake på det nå, så er jeg «takknemlig» for at det ble en slik vurderingsform, for det var tøft for forelesere å gå fra å engasjere en sal med elever på campus, til å måtte jobbe enda hardere for å engasjere en sort skjerm der det gjemte seg bak et flertall av studenter. Samtidig fikk jeg en bedre forståelse av hva foreleserne har ment når de har sagt «det er studenten selv som har mest ansvar for egen læring av faget» når man sitter noen dager før eksamen og føler at man ikke har fått noe ut av forelesningene på Zoom og må ty til andre måter å få inn fagstoff på.

Gruppeeksamen i faget markedskommunikasjon ble det bestemt at karakterformen skulle være med karakter. Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle gjøre mitt beste og trå ekstra til for å oppnå en god karakter, og med to gode venninner som mine eksamenspartnere, ble vi enige om at vi måtte velge et engasjerende og spennende tema for skrivingen. Etter hjelp fra min dyktige og flinke søster Tonje Sperre som jobber som senior logistikk konsulent for Helthjem, var vi så heldige at hun satte oss i kontakt med Marius Husebø-Evensen som er kommunikasjonssjef. Vi ønsket å skrive om organisasjonen i vår eksamensoppgave, men manglet en retning og problemstilling. Marius var veldig behjelpelig og ønsket at vi skulle få til å skrive en god oppgave, og etter en kort periode med utveksling av mail, fikk jeg et forslag av han om hva vi kunne rette oss mot «hva om dere retter dere mot noe corona-relatert? hvordan Helthjem som distributør håndterer denne krisen?» ut i fra dette lagde vi oss en problemstilling, og vi satte oss inn i en pandemi Norge aldri hadde opplevd lignende til, der vi bemerket oss hvordan det norske folk gradvis ble mer og mer redde for å gå ut av hjemmet, og mer avhengige av å få pakker levert hjem på døren. Etter karakteren å bedømme, så vil jeg si at det var en god vurdering av oss å høre på forslaget. Det er også en av de mer interessante og spennende oppgavene jeg har vært med på å skrive, og det at vi hadde en god kommunikasjon med kunnskapsrike folk hos Helthjem, gjorde at vi lærte mye og så helheten av pensumrelatert fagstoff tatt i praksis med hvordan de som en organisasjon jobber.

Fattig student er noe jeg ikke hadde bekymring for å bli når pandemien kom, ettersom jeg har to deltidsjobber ved siden av studiene – men, etter noen få dager ble jeg permittert i begge jobbene, men heldigvis bare en ukes tid. Likevel endte jeg ironisk nok opp med å dra til en bokforretning noen dager inn i permitteringen for å kjøpe boken «Fattig student».. bare for å ha den lett tilgjengelig. Sånn i tilfelle kjøleskapet ble tomt og jeg måtte i verstefall lære meg oppskriften på å lage en middagsrett ut av havregryn, salt og ketchup (noe jeg heldigvis slapp unna, da min mor var veldig behjelpelig med å fylle opp kjøleskapet om det plutselig stod tomt).

2020 har vært et tøft, men også et lærerikt år for en student. Jeg vil nok ikke si at jeg har endret meg som menneske etter første år med pandemien, men jeg kan si at jeg har endret meg som student. Jeg har fått en større forståelse av at det å studere nettbasert på heltid er veldig krevende, og at det er mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg har måttet lære meg nye teknikker og brukt enormt med krefter og tid på å få en større forståelse av faget på egenhånd, med hjelp av et fåtall av forelesere som har vært motiverte for digital undervisning. Jeg har utnyttet min storesøster sine kunnskaper ved at hun har «måttet» lese over oppgaver, komme med forslag til synonymer og Google ord (som jeg burde definitivt klart selv, men det er vel dette man har eldre søsken for..). Jeg har kjent på et savn etter å sitte med kollokviegruppen min på biblioteket med forberedelser av eksamen fra morgen til kveld. Bare det å ta t-banen inn til gymsalen på Hasle og kjenne magen vrenge seg av nerver er noe jeg ser frem til, fremfor å måtte følge med på nedtellingen inne på Wiseflow før eksamen blir utlevert (jeg tror ikke folk forstår hvor stressende det faktisk er..)

Mine to gode venninner og eksamenspartnere under vårt første semester, Anette(t.v) og Ane(t.h). Som jeg savner og ser veldig frem til å jobbe sammen med igjen!
Hvordan det så ut når vi øvde på vårt mest intense før eksamen. Noe jeg fort lærte meg som student, er hvor mye jeg har undervurdert post-it lapper. De fungerer som GULL når det kommer til øving av eksamen. (Et hot-tips for studenter som sliter med repetisjon)

2021 blir forhåpentligvis et bedre år. Jeg vil like å tro at pandemien ser sin slutt dette året, at vaksinen kommer fort nok til de som trenger det og at vi kan komme oss raskt tilbake til den «normale» hverdagen igjen. Etter å ha hatt en kick-off med et team av engasjerende forelesere, behjelpelige studentassistenter og medelever som i år har bestemt seg for at «2021 er året jeg skal ha på kameraet i forelesningen» gjør at jeg ser lysere på studiehverdagen og at jeg har fått laget meg egne teknikker fra fjoråret på hvordan jeg må legge opp løpet for å oppnå det jeg ønsker av læring. Valgemnet som jeg har dette semesteret heter «digital markedsføring» og hvis det blir til at hele semesteret blir digitalt, så bør vel det være et godt alternativ for faget, fremfor undervisning på campus.

Kilder:

  • https://www.linkedin.com/in/tonje-sperre-3a39315b/
  • https://www.linkedin.com/in/marius-evensen-pr/
  • https://e24.no/teknologi/i/PRg8m6/fattig-student-hentet-3-millioner-paa-rekordtid-jeg-kan-nesten-ikke-tro-det

3 kommentarer til “Annerledesåret 2020”

  1. Hei Trine

    Veldig bra første innlegg! Jeg liker godt hvordan du har strukturert teksten din, alt fra en engasjerende innledning, til personlige bilder for å løfte opp teksten og en fin avslutning på innlegget. Flott! Du skriver bra og lengden på innlegget er dessuten passende. Fortsett sånn 🙂

    Jeg ser at du har nevnt flere personer (deriblant Fattig student) og en organisasjon (Helthjem) i teksten din. Prøv å undersøk hvorfor hyperlinking er viktig. Kanskje du kan bruke hyperlink til å linke til Fattig student og Helthjem? Tror du det vil ha en betydning på hvordan du vil rangere på søkemotorene? Tenk litt på det 🙂

    Godt jobbet! Gleder meg til å lese mer 😀

  2. Anders Mathias Mamen

    Det er interessant å lese hvordan du har taklet det å være student under koronapandemien. Takk for et fint blogginnlegg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *